Byrden vi bærer

'Byrden vi bærer', kull og grafitt på papir

Dette bildet har fått en tittel som beskriver bildet veldig tydelig. En tittel som kan virke litt voldsom kanskje? Den bærer mye følelser, og selve motivet er ikke så vanskelig å tolke. Noen ganger er det greit å være helt tydelig, å bare si det som det er. Livet er en gave til oss alle, de fleste av oss har mange gode opplevelser som tar oss videre. Men noen ganger er livet hardt. Noen ganger er livet brutalt. Noen ganger er livet uutholdelig og man sliter med å finne veien videre, ut av bekymringer, ut av smerte.

Dette motivet ble til i en periode der min styrke og evne til å holde ut ble testet. Vi alle opplever det, noen ganger får vi utdelt utfordringer som vi ikke helt vet om vi tåler. Vi går videre, og kommer oss gjennom det vanskelige, kanskje uten helt å skjønne hvordan vi fikk det til.

Teknisk er det utfordrende å jobbe med denne type motiv av flere grunner. Jeg jobber realistisk, som i seg selv setter krav til god kontroll på teknikk, forståelse for form og lys, og kontroll på materialene. Det gjelder generelt for alle typer motiver. Spesielt for dette motivet var hvordan jeg skulle gjengi det emosjonelle inntrykket. Hvordan overføre følelsene til papir. Det finnes vel ikke noen bok du kan lese for å finne ut hvordan man gjør det, ingen smørbrødliste som forteller deg hvordan du setter følelser på papir steg for steg. Det finnes det mye av for det tekniske, det kan man øve på og studere seg frem til. Men følelsene må du vel ganske enkelt føle selv...?

Jeg var veldig opptatt av å få frem en følelse av sårbarhet i bildet. Følelsen av å være hudløs, som kommer når man ikke har kontroll lengre. Jeg jobbet mye med å få frem følelse i hendene, jeg ville fremstille dem myke, en følelse av at det ikke er så mye kraft igjen - men samtidig holder fingrene fast i vekten som tynger dem, det er en stille styrke der som ikke vil gi slipp.

Jeg valgte fuglen, den lille sarte fuglen, til å samle endene og holde dem oppe, den hjelper til med å bære vekten. Den forteller at det finnes styrke selv der du ikke skulle tro det. I endene av tråden henger to havhester, som representerer vekten av alt det vonde. To lodd som trekker nedover.

Valget av havhestene er ikke tilfeldige for meg. Havet representerer så mye for meg, styrke, ro, kraft, villskap, rekreasjon, skjønnhet - jeg trekkes alltid mot havet. I mange av bildene mine velger jeg elementer fra hav og vann, det kjennes naturlig for meg. Samtidig har havhesten en egen historie i kunsten, der den blant annet er symbol på indre styrke, på motstandskraft og en evne til å holde fast i seg selv når man møter utfordringer. Den lille, skjøre havhesten har styrke til å overleve i havets sterke strømmer. Den representerer også omsorg og beskyttelse av familien. Jeg valgte å bruke havhesten for å få frem at det finnes håp, også i det vanskelige. Derfor valgte jeg å la dem henge fritt, de har plass til å bevege seg.

Gjennom hele bildet går en gulltråd, som trekkes mellom mennesket, fuglen og havhestene.

Den forteller at du står ikke alene. Du får hjelp til å bære.

'Byrden vi bærer' var et følelsesmessig vanskelig bilde å skape. Det bærer mye av meg selv, av mine tanker og følelser. Det tok lang tid å lage, mange timer alene med tankene mine. Jeg hadde ambisjoner om å formidle mine følelser, om å være ærlig om at livet ikke alltid er så lett. Jeg er ikke så glad i å føle meg sårbar, og hvert fall ikke glad i å vise det til andre - men noen ganger er det det smarteste du kan gjøre.

Dette er et motiv jeg er blitt veldig glad i, og jeg tror ikke motivet kommer til å slippe helt tak i meg. Jeg håper det kan bety noe for noen andre også, kanskje kan du også finne litt trøst i budskapet. Vi har alle mer styrke enn vi tror.